Slik kan kriminelle sende SMS fra bankens eget nummer

Derfor kan falske bankmeldinger være nesten umulige å avsløre

De fleste har lært seg å være skeptiske til rare SMS-er, ukjente avsendere og dårlige lenker. Men hva gjør du når meldingen faktisk ser ut til å komme fra banken din?

Det er nettopp det som gjør denne typen svindel så farlig.

Kriminelle kan i enkelte tilfeller sende SMS-er som legger seg rett inn i den ekte meldingstråden fra banken. Avsenderen ser riktig ut. Nummeret ser riktig ut. Meldingen virker troverdig. Likevel kan alt være falskt.

Teknikken er kjent som IMSI-fanger, og den krever ikke nødvendigvis mer enn spesialisert radioutstyr, en bil og tilgang til områder med mange mobiltelefoner.

245.000 mobiltelefoner forsøkt rammet

Sensommeren 2023 kjørte en 25 år gammel malaysisk statsborger rundt i Oslo og Bergen med en slik enhet. I løpet av tre uker ble nesten 245.000 mobiltelefoner forsøkt rammet.

Mannen ble dømt til tre års fengsel i Oslo tingrett i januar 2024. Han ble dømt for cirka 245.000 forsøk på bedrageri og 103 fullbyrdede bedragerier.

Saken ble omtalt som den første av sitt slag i Norge.

Slik fungerer en falsk basestasjon

En IMSI-fanger er et apparat som utgir seg for å være en vanlig mobilmast.

Når en mobiltelefon kommer innenfor rekkevidde, vil telefonen normalt forsøke å koble seg til masten med sterkest signal. Det utnytter kriminelle ved å plassere sitt eget utstyr i nærheten av folk.

Telefonene kan da bli lurt til å koble seg til den falske basestasjonen.

Deretter kan utstyret tvinge telefonene først over på 4G, og så videre ned på det mindre sikre 2G-nettverket. På 2G er sikkerheten langt svakere, og det blir mulig å sende meldinger som ser ut til å komme fra et hvilket som helst nummer eller navn.

Det betyr at en svindel-SMS kan se ut som om den kommer direkte fra banken din.

Derfor er dette så vanskelig å oppdage

Det mest skremmende med metoden er at meldingen ikke nødvendigvis dukker opp som en ny og ukjent SMS.

Den kan legge seg i samme samtaletråd som ekte meldinger fra banken.

Avsenderfeltet kan vise bankens navn eller nummer. For mottakeren ser det derfor ut som en vanlig bankmelding.

En av meldingene som ble sendt under operasjonen lød:

«Your bank card is now restricted due to detection of illegitimate use. To restore all functions please verify the information at: https://www.dhnbeciobs.top»

Lenken førte videre til falske kopier av nettsidene til blant annet DNB, Bank Norwegian og DHL. Der ble ofrene lurt til å taste inn kortnummer og kortopplysninger.

Slik ble svindleren avslørt

Saken ble ikke avslørt fordi noen anmeldte en mistenkelig SMS.

Det var Nasjonal sikkerhetsmyndighet som fanget opp mistenkelige radiosignaler i Oslo sentrum sensommeren 2023.

Først ble det mistenkt at det kunne dreie seg om utenlandsk spionasje, og Politiets sikkerhetstjeneste ble varslet. Etter hvert viste etterforskningen at det handlet om organisert bedrageri.

Mannen ble pågrepet 8. september 2023.

Førstestatsadvokat Marianne Bender i Økokrim mente seks års fengsel ville vært riktig straff, og vurderte å anke dommen fra tingretten.

Retten beskrev saken som «en svært samfunnsskadelig kriminalitet som rammer tilliten til banker og digitale banktjenester».

Norge er et attraktivt mål for svindlere

Nordmenn er attraktive mål for internasjonale svindelnettverk.

En analyse av nordisk svindel i 2026 peker på to viktige årsaker:

Vi har høy formue per innbygger, og vi bruker digitale banktjenester i svært stor grad.

For kriminelle betyr det at norske privatpersoner kan være lønnsomme mål. Mange bruker BankID, mobilbank, kortbetaling og digitale tjenester daglig. Når tilliten til disse løsningene er høy, kan svindlerne utnytte nettopp den tilliten.

Etter den norske saken har lignende metoder dukket opp i flere europeiske land, blant annet med arrestasjoner i Storbritannia og en større tiltale i Frankrike.

Dette må du huske: Avsenderfeltet er ikke nok

Det viktigste rådet er enkelt:

Stol aldri blindt på avsenderen i en SMS.

Selv om meldingen ser ut til å komme fra banken, Posten, DHL, politiet eller en annen kjent aktør, bør du være skeptisk hvis meldingen ber deg trykke på en lenke, oppgi kortinformasjon eller logge inn.

Norsk kommunikasjonsmyndighet ber folk være kritiske til alle lenker i SMS.

Et godt råd er å sjekke selve domenet i lenken. For norske banker og offentlige tjenester bør du være spesielt oppmerksom på at adressen faktisk slutter på riktig domene, for eksempel .no, før første skråstrek.

Eksempel:

Riktig type adresse kan se slik ut:

banken.no/logginn

Mistenkelig adresse kan se slik ut:

banken.no.svindelnettside.com/logginn

I det siste eksempelet er det ikke banken.no du besøker. Du er på et helt annet domene.

Det tryggeste du kan gjøre

Hvis du får en SMS fra banken med lenke, bør du ikke trykke på lenken.

Gjør heller dette:

Åpne bankappen direkte fra mobilen din.

Skriv inn bankens nettadresse manuelt i nettleseren.

Kontakt banken via telefonnummeret som står på bankens offisielle nettside.

Ikke oppgi BankID-koder, kortnummer, passord eller engangskoder etter å ha trykket på en lenke i SMS.

Har du allerede trykket på lenken?

Hvis du har klikket på en mistenkelig lenke og lagt inn kortinformasjon, BankID-opplysninger eller passord, bør du handle raskt.

Kontakt banken umiddelbart slik at kort og konto kan sperres.

Bytt passord på tjenester der du bruker samme passord.

Følg med på kontobevegelser.

Anmeld forholdet til politiet på politiet.no.

Jo raskere du reagerer, jo større er sjansen for å begrense skaden.

Konklusjon

Denne typen svindel viser hvor langt kriminelle er villige til å gå for å lure folk.

Når en falsk SMS kan se ut som om den kommer fra bankens eget nummer, holder det ikke lenger å bare sjekke avsenderen.

Det viktigste forsvaret er å aldri logge inn via lenker i SMS.

Åpne alltid bankappen selv.

Skriv inn nettadressen manuelt.

Og husk: Banken din vil aldri be deg oppgi kortinformasjon, passord eller BankID-koder via en tilfeldig SMS-lenke.