Du blir sporet uten å vite det – og politiet ser oftere på

Teleselskapene er lovpålagt å holde dataene om hvor du er hemmelig Men politiet får stadig oftere innsyn

Politiets tilgang til hemmelige data fra nordmenns mobiltelefoner som er på, men ikke i aktiv bruk, har doblet seg på ett år.

Tenk deg at du går ut døren en morgen og setter deg på trikken eller sykler til jobb. Mobiltelefonen ligger i lommen. Den er på – men du bruker den ikke.

Likevel legger du igjen digitale spor.

På reisen kommuniserer telefonen automatisk med basestasjonene du passerer. Denne kommunikasjonen viser hvor du befinner deg til enhver tid, uten at du aktivt bruker mobilen.

Dette er signaleringsdata

Disse opplysningene kalles signaleringsdata. Teleselskapene har lovpålagt taushetsplikt om slike data. Likevel kan politiet få tilgang til dem gjennom rettslig fritak, skriver Aftenposten.

Kraftig vekst i fritak fra taushetsplikten

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sammenlikner innhenting av signaleringsdata med teknisk sporing, og understreker at det gjelder «sterke personvernhensyn».

Til tross for dette har bruken økt kraftig.

I 2015 ble det gitt fritak fra taushetsplikten for 196 telefonnumre. I fjor fikk norske myndigheter innsyn i signaleringsdata knyttet til hele 819 numre, ifølge tall fra Nkom.

Mobilen legger igjen spor – også når den ikke brukes

Det er Nkom som behandler politiets forespørsler og eventuelt gir tilgang til signaleringsdata.

– Generelt ser vi en økning i innsynsbegjæringer om trafikkdata, altså hvem som har kontakt med hvem, samt når og hvor det skjer. Det samme gjelder passive data, der mobilen legger igjen spor også når den ikke er i bruk, sier direktør Elisabeth Aarsæther i Nkom.

Hun peker på at mobiltelefonen i dag er med oss overalt.

– Når elektronisk kommunikasjon brukes til stadig flere formål, er det naturlig at også de elektroniske sporene blir interessante i etterforskning av straffbare forhold, sier hun.

Et strengt regulert tvangsmiddel

Utlevering av signaleringsdata regnes som et tvangsmiddel og kan bare brukes når det foreligger tilstrekkelig grunn. Tiltaket kan ikke være et uforholdsmessig inngrep.

Nkom har tidligere presisert at fritak normalt bare gis ved etterforskning av alvorlige straffbare forhold, der behovet er godt dokumentert.

– Politiet kan ikke be om denne typen informasjon uten videre. Forespørslene må hjemles og begrunnes, sier Aarsæther.

Hun understreker at politiet generelt fremstår som profesjonelle og selektive i sine forespørsler.

Nkom anslår at mellom 5 og 10 prosent av forespørslene får avslag. I 2017 ble det totalt gitt fritak for elektronisk kommunikasjon knyttet til 2822 telefonnumre.

Politiet: – Vi følger sporene der de finnes

Harald Bøhler, leder for straffesaksseksjonen i Politidirektoratet, forklarer økningen slik:

– Politiet må sikre spor der hvor spor etterlates. Økningen i digitale spor følger den økende bruken av elektroniske kommunikasjonsenheter.

Han peker på at kriminelle, på lik linje med resten av befolkningen, i økende grad bruker smarttelefoner og IP-baserte tjenester.

– For å sikre disse sporene har behovet for signaleringsdata økt, sammenlignet med tradisjonelle trafikkdata som SMS og tale, sier Bøhler.

Ifølge ham gir signaleringsdata ofte et presist bilde av både kommunikasjon og bevegelser før, under og etter en kriminell handling.

– Denne informasjonen kan underbygge både skyld og uskyld, og være avgjørende i en etterforskning, sier han.

Lagring varierer mellom teleselskapene

Telenor lagrer signaleringsdata fra mobilnettet i 21 dager for datatrafikk som internett og e-post. Tale- og SMS-data lagres i 30 dager.

Telia Norge opplyser at de lagrer signaleringsdata i opptil tre måneder.

Ingen av selskapene ønsker å kommentere den kraftige økningen i politiets bruk av fritak fra taushetsplikten, eller hva de mener er årsaken til utviklingen.