Grovt maktmisbruk: Politiet granskes etter hemmelig informantsak

Ble brukt i kampen mot kriminalitet – nå lever hun i skjul. En utenlandsk kvinne jobbet i lang tid som hemmelig informant for politiet i Oslo. Med stor personlig risiko ga hun politiet tilgang til et kriminelt miljø. Resultatet: alvorlig kriminalitet ble avdekket.

Så gikk alt galt.

Kvinnen hevder hun ble avslørt – og overlatt til seg selv.

Nå lever hun i skjul og frykter for livet.

Etter NRKs avsløring har Spesialenheten for politisaker åpnet etterforskning av Oslo politidistrikt.

– Mulige alvorlige instruksbrudd

Spesialenheten bekrefter at etterforskningen er basert på medieopplysninger om sviktende informanthåndtering.

– Det har fremkommet opplysninger om mulige instruksbrudd fra politiets side. Dette må undersøkes grundig, sier Liv Øyen i Spesialenheten.

Kvinnen skal avhøres. Politiet også.

Politiet taus – departementet gjemmer seg bak etterforskning

Oslo-politiet vil ikke kommentere saken.

Justisdepartementet gjør det samme.

Standardformuleringen går igjen:
«Saken er under etterforskning.»

For kvinnen betyr det fortsatt frykt, isolasjon – og ingen garantier.

Lovnader politiet ikke kunne holde?

NRK sitter på lydopptak der en politikontakt lover å «prøve å ordne papirer» – en henvisning til oppholdstillatelse.

Ifølge Kripos er dette helt utenfor politiets mandat.

– Politiet kan ikke tilby opphold i riket. Punktum, sier politiinspektør Ole Jørgen Arvesen.

Likevel ble lovnaden gitt.

– Klassisk maktmisbruk

Kritikken er knusende.

Leder i ROSA-prosjektet, Mildrid Mikkelsen, mener saken avslører et systemproblem.

– Politiet bruker de mest sårbare for å nå sine mål. Når informanten ikke lenger er nyttig, står hun alene. Dette er maktmisbruk, sier hun.

Advokat Silje Elisabeth Stenvaag er tydelig:

– Det viktigste nå er ikke politiets omdømme, men kvinnens sikkerhet. Politiet har et ansvar for å rette opp uretten de har begått.

Systemsvikt – ikke enkeltsak

Saken reiser et større spørsmål:
Hva skjer med informanter når politiet er ferdig med dem?

Ifølge faglitteratur brukt ved Politihøgskolen er svaret klart:
Hvis en informant blir avslørt, skal politiet ta ansvar for vedkommendes sikkerhet.

Likevel har flere saker de siste årene vist det samme mønsteret:

• Informanter uten formell beskyttelse
• Uklare løfter
• Manglende ettervern
• Full taushet når det går galt

Når Riksadvokaten nå avventer Spesialenhetens konklusjon, stiller kritikerne spørsmålet:

👉 Hvor mange slike saker har aldri blitt kjent?

Et varsel om noe større

Denne saken er flere år gammel. Men problemstillingen er høyaktuell.

I kampen mot organisert kriminalitet er informanter et av politiets viktigste våpen.
Men uten reell beskyttelse blir de også forbruksvare.

Spesialenhetens etterforskning kan få konsekvenser langt utover én kvinne i skjul.

Den kan avsløre hvordan systemet faktisk behandler dem som tar den største risikoen.