Det tok tid før forskerne og legene fant ut hva de skulle bruke amfetamin til.

Amfetamin er et sentralstimulerende middel, slik som kokain. Men til forskjell fra kokain, som utvinnes fra kokabuskens blader, lages amfetamin kjemisk i laboratorier. Rusen varer også lenger, vanligvis flere timer, mens en kokainrus går over på en halvtimes tid.

Amfetaminens historie strekker seg helt tilbake til 1887.

Amfetamin skiller seg fra mange andre rusmidler. Kokain kommer fra blader – amfetamin er 100 prosent syntetisk og blir skapt i laboratorier. Det gjør stoffet billig å produsere og lett å skalere opp. Nettopp derfor har det alltid vært attraktivt for kriminelle nettverk.

Men historien begynner ikke i kriminalitet. Den begynner med vitenskap.

Fra glemt molekyl til medisinsk eksperiment

I 1887 oppdaget kjemikeren Lazăr Edeleanu et nytt molekyl – fenylisopropylamin. Han lot det ligge, uten å ane hva han hadde funnet.

40 år senere gjorde en annen forsker samme oppdagelse på nytt. Den amerikanske kjemikeren Gordon Alles jaktet på en ny astmamedisin. Han testet det nye stoffet på seg selv, og du kan nesten føle det han beskriver:

– Tørr nese.
– Økt blodtrykk.
– Stormende puls.
– «En følelse av velvære.»
– Og deretter en søvnløs natt fylt av tankesprang.

Alt dette minner deg neppe om astmamedisin. Likevel fortsatte Alles – og snart fant andre forskere ut at amfetamin ikke gjorde stort for astma. Det stoppet dem ikke fra å lete videre.

På jakt etter en sykdom

På 1930-tallet begynte legemiddelselskapet Smith, Kline & French å sende gratis amfetamintabletter til leger over hele USA. De ba dem teste tabletter på alle typer pasienter – og si ifra hvis de så en effekt.

Det var før moderne godkjenningssystemer. Du kan selv tenke deg resultatet: Amfetamin ble testet på alt fra tykktarmsbetennelse til multippel sklerose. Ingenting utmerket seg.

Helt til psykiateren Charles Bradley prøvde det på barn som slet på skolen. Plutselig så han noe ingen andre hadde sett: bedre konsentrasjon, roligere atferd, færre følelsesmessige utbrudd.

I dag kjenner du dette som starten på ADHD-behandlingen – men det tok over 25 år før medisinen ble tatt i bruk. Hvorfor? Samfunnet likte dårlig at elever «presterte bedre» ved hjelp av piller.

Når krig møter kjemi

Da andre verdenskrig brøt ut, ble amfetamin og metamfetamin tatt i bruk i militæret. Tyske soldater fikk millioner av tabletter under blitzkrieg. Britiske og amerikanske piloter brukte stoffet for å holde seg våkne i 36 timer.

Du kan forestille deg hvor dramatisk det var: Kampvilje og våkenhet økte – men også risikoen for overvurdering av egne evner. Det fikk konsekvenser.

Etter krigen: slanking, depresjon og… misbruk

Da freden kom, fant industrien et nytt marked: vektreduksjon. Amfetamin reduserer appetitt, og selskaper solgte tabletter som en «enkel løsning». Noen la til vitaminer og mineraler for å få det til å fremstå sunnere.

Samtidig eksploderte misbruket. Jazzmusikere tygde inhalatorpapir dynket i amfetamin. Forfattere som Jack Kerouac skrev i timesvis på stoffet. Og i idretten var det dopingmiddel nummer én – helt til dødsfallet til Tom Simpson i Tour de France i 1967 tvang frem et forbud.

Fra demonisert til behandlingsverktøy

Kampanjer advarte mot stoffet. Frank Zappa spurte hele ungdomsgenerasjonen: «Vil du dø? Ta litt speed.»

Til tross for det ble ikke historien ferdig. På 1950- og 60-tallet vokste bruken av amfetaminlignende legemidler i psykiatrien – særlig for barn med uro, hyperaktivitet og lærevansker.

I dag er dette hovedbruksområdet for sentralstimulerende midler: ADHD.

Hvorfor virker dette på ADHD?

Forklaringen er ikke fullstendig kjent. Men du kan tenke det slik:

Amfetamin øker aktiviteten i dopamin- og noradrenalinsystemene. Disse styrer nettopp det personer med ADHD strever mest med: regulering, fokus og impulskontroll.

Når dosen er riktig, blir hjernen roligere, ikke mer aktiv.

Diagnoseboom og nye utfordringer

I flere land øker antallet ADHD-diagnoser hvert år. Det skyldes blant annet:

• bedre kunnskap
• mindre stigma
• endringer i skole og pedagogikk
• flere samtidige diagnoser per pasient

Det betyr likevel ikke at alle får riktig diagnose. Ifølge forskere kan både under- og overdiagnostisering være et problem.

Legalt og illegal – to parallelle historier

De som trenger medisinen får bedre kontroll og lavere risiko for misbruk. Men de som havner i avhengighet, tar ofte doser hundre ganger større enn det som skrives ut av leger.

Og parallelt med alt dette lever den svarte økonomien videre. Ifølge EUs narkotikaorgan Euda bruker europeere rundt 90 tonn ulovlig amfetamin og metamfetamin årlig.