Gaslighting er en alvorlig form for psykisk mishandling som har som mål å svekke offerets tillit til egen hukommelse, virkelighetsoppfatning og dømmekraft. Over tid fører dette til en dyp følelse av frykt, usikkerhet og forvirring. Metoden inneholder mange av de samme mekanismene som brukes i hjernevasking, forhørsmetoder og psykologiske torturteknikker. Den benyttes ofte av personer med sterke narsissistiske eller psykopatiske trekk for å sikre kontroll over sine partnere.

Et typisk eksempel kan illustrere dynamikken:

– «Jammen, på tirsdag sa du at du skulle ordne det?»
– «Nei, nå husker du feil igjen. Det har jeg aldri sagt. Jeg sa vi skulle få noen andre til å ordne det. Du burde virkelig få sjekket hodet ditt.»

Gjennom slike gjentatte situasjoner skapes en gradvis svekkelse av offerets selvtillit og realitetsforståelse.

De tre fasene i en gaslighting-prosess

Gaslighting følger ofte et mønster bestående av tre faser. Selv om narsissisten sjelden har bevisst innsikt i egne motiver, er handlingene drevet av et behov for å skjule en dyp indre skam og opprettholde kontroll.

1. Idealiseringsfasen

Forholdet starter gjerne intenst og positivt. Narsissisten fremstår som omsorgsfull, engasjert og dypt interessert i den andre personen. Kommunikasjonen preges av «vi» og «oss», og offeret overøses med oppmerksomhet, varme og beundring. Det skapes en følelse av dyp forbindelse, og offeret deler sine innerste tanker og erfaringer. Denne fasen oppleves ofte som euforisk og gjør at offeret knytter sterke bånd – bånd som senere blir vanskelig å bryte.

2. Nedvurderingsfasen

Deretter skjer en brå og uforklarlig endring. Den tidligere omsorgsfulle partneren blir kald, kritisk og avvisende. Offeret opplever at ingenting lenger er godt nok, og informasjon som tidligere ble delt i tillit, brukes nå mot dem. Kritikk, nedsettende kommentarer og små stikk blir en del av hverdagen, og uansett hva offeret gjør, ender det negativt. Forvirring og stress øker, og offeret forsøker desperat å gjenopprette den gode starten, uten resultat. Til slutt mister offeret både selvtillit og energi.

3. Dumpingfasen

Til slutt står offeret igjen med en idealisert forestilling om forholdets første fase – en fase som i realiteten var en manipulativ strategi. Narsissisten fremstår nå helt likegyldig, og har som regel allerede begynt å søke et nytt offer. Offerets forsøk på å reparere forholdet fungerer kun som ytterligere bekreftelse for narsissisten på egen verdi og kontroll. Samtidig blir erkjennelsen av at hele forholdet har vært bygget på en illusjon, ekstremt smertefull.

Test: Gaslight test

Begrepets opprinnelse

Ordet «gaslighting» stammer fra teaterstykket Angel Street fra 1939 og de senere filmatiseringene, blant annet filmen Gaslight fra 1944 med Ingrid Bergman. I filmen manipulerer Gregory (Charles Boyer) sin kone Paula (Ingrid Bergman) ved systematisk å så tvil om hennes egne sanseinntrykk. Når hun bemerker at gasslysene i huset dimmes, benekter han det og hevder at hun innbiller seg det. Gjentatte slike episoder svekker hennes tillit til egen fornuft.

Fenomenet finnes også i nyere populærkultur. I den franske filmen Amelie (2001) bruker hovedpersonen små manipulasjoner for å forvirre en mann som mobber en ansatt. Hun flytter på eiendeler, bytter ut gjenstander og endrer telefoninnstillinger for å skape en følelse av desorientering hos ham.

Hvorfor kunnskap om gaslighting er viktig

For personer som utsettes for gaslighting, er det avgjørende å forstå mekanismene bak teknikken. Innsikt kan bidra til å bryte mønsteret og gjenopprette tilliten til egne opplevelser. Gaslighting er ikke et uttrykk for svakhet hos offeret, men et resultat av målrettet, manipulerende atferd.

Begrepet brukes i dag både innen forskning og psykisk helsevern for å beskrive og forstå denne formen for emosjonell vold.